Stornila

Stor-Nila og Lill-Docka

(Utdrag fra fortellingen om Stor-Nila og Lill-Docka)

Under Klemethelleren

De ble tatt imot hos Klemet og Anna, som bodde under en heller ved foten av Tverrfjellet. Anna og Stor- Nila var visst i slekt, så de kjente hverandre fra før. Det er mange historier om hva som skjedde under Klemethelleren. Fantasien har nok laget de fleste historiene. Det som nok er helt sikkert, er at styggværet fortsatte, og de lå værfaste. Klemet hadde heller ikke så overfylte matskap at han kunne være vertskap for lang tid. Det tærte nok på humøret at gjestene ikke kom seg av gårde. Onde tunger har sagt at Klemet pusset både geværet og kastet løskrutt på varmen, så signalene om at besøkstiden var over, var ikke til å misforstå.

 

I uværet dro Stor Nila og Lill Dokka innover Leirbotnet. Det var 10. mars 1899. Køta som Klemet hadde ved Kjensvatnet, var nok målet for dagen.

 

Siste stopp

Vi vet at de aldri kom til Klemetneset og køta der. De hadde igjen å komme seg ned ei bratt li til køta, men slik som været og sikten var, valgte de å se om det skulle gi seg litt så de ikke havnet i et snøras. De satte seg i le bak noen store steiner på kanten av lia. Mørket kom, så de måtte være forsiktige. Stor-Nila tok av seg frakken og bredte over Lill Dokka. De ventet.

 

 

 

Slik satt de da de ble funnet den 17. juni 1899.

 

Om en av dem døde først, hadde nok den andre valgt å dø på samme sted. De hadde levd et liv sammen, veldig ofte i opposisjon til andre. På mange områder hadde de gått sine egne veier. I lange perioder hadde de levd hver for seg, Stor-Nila på straff eller lange jaktturer, Lill Dokka i køta ved Kirjisaure. 76 år gamle satt de i le ved steinene og avsluttet ei lang og vanskelig reise.

 

Jeg tror vi moderne mennesker ville lært mye om vi hadde hørt hva som ble sagt dette dramatiske døgnet.

 

Leteaksjon

Utpå våren kom det spørsmål fra Sverige etter Stor-Nila og Lill Dokka. Mistanken om at det var skjedd noe galt med dem, kom ganske fort. Fire stykker, Jonas Tverå, Klemet Persson, Per Fjelldal og Johanna Kristoffersdatter, gikk innover i retning Kjensvatnet for å lete. Da de passerte steinene, fikk de se en stav som stakk fram. Slik ble Stor-Nila og Lill Dokka funnet.

Bilder fra boken

Okstindan Nord-Norges tak

(Klikk på et bilde for å se en større utgave.)