Gårdsdriften

Vi arbeidet uavladelig

(Utdrag fra kapittelet Gårdsdriften ....)

Salg av smør og rømme gav oss hovedinntekten i Bessedør. Det var

kvinnfolkene som stod for smørproduksjonen. Før krigen var det lite med

for og kyrne melket lite, så vi brukte nesten alt smøret selv. Etter krigen fi kk

vi kunstgjødsel og fórmel. Da økte melkemengden betydelig. Produksjon og

salg av smør tok seg opp, og ga økende inntekter til gårdene. Med mer melk

kunne vi produsere mere smør. Vi måtte regne med at det gikk 21,6 liter

melk for å få ett kilo smør. Melka ble i hovedsak brukt til å lage smør, men

vi ystet også litt ost, kokte prim (møsbrøm) og brunost, og hadde alltid en

skvett rømme til overs for de som ville ha seg ekte ryme til rømmegrøten.

I år 2000 får vi ikke lenger tak i ekte hjemmelaget rømme på Heggmo, så

nå smaker rømmegrøten nærmest som om den skulle vært kokt på skummet

melk. På Heggmo hadde vi geiter og laget geitost. Den var så etterspurt at vi

i en periode under krigen, måtte rasjonere osten slik at fl est mulig kunne få

seg en smakebit.