DAILLER, KJEVLER, AUSER OG SLEIVER

Dailler ble brukt som emballasje for smør. Smørproduksjon fantes stort sett på alle gårdene, derfor var det stort behov for dailler. Jeg har blitt fortalt at de reiste på martnatur med et høyskrin fullt med dailler. De fantes i ulike størrelser, beregnet på et fra par kilo og opp til 10-12 kilo smør. Under transport, ble de lagt inne i hverandre, slik at et lass rommet ganske mange.

Det ser ut til at det var to hovedprodukt som ga god avkastning. Det var produksjon av dailler og kjevler.  Oppgjørene ved salg av disse elementene var svært gode. Det er imponerende at de klarte å produsere et kvantum som ga så store inntekter. Det var ikke tvil om at husfliden var med på å gjøre dem til velstandsfolk.

ÅKLER

Hun produserte meget fine åkler for salg. Dette var et etterspurt produkt. Jeg husker blant annet at mamma hadde et åkle som Nora hadde laget av bukke-hår. Det var spesielt pent fordi det var blankt. Det glinset liksom av det. Det ble nok ikke laget så mange av akkurat den typen, for bukkehår var et vanskelig stoff å bearbeide. Nora hadde talent for naturfarger. Hun produserte fargene selv, og farget garn som hun brukte til åklevev. Nora fikk sendt ting til husflidsutstilling i Bodø, derfra fikk hun både diplom og hederlig omtale. Det er bare synd at oppskriftene på naturfargene er mer eller mindre utdødd. Ingeborg lærte seg en del om dette, men alt fikk hun nok ikke lært videre, og dermed forsvant mye av denne kunnskapen. Nå har husflidslaget i bygda tatt opp en del av dette, og holder kurs i naturfarging/plantefarging. Dette er nok ikke like avansert som det som Nora hadde lært seg gjennom et langt liv sikkert med både prøving og feiling. Hun var representert på fylkesutstillingen for husflid i Bodø flere ganger, med bl. a. åkler som hun hadde produsert helt fra grunnen, d.v.s. hun hadde spunnet garnet og farget med selvlagde naturfarger. At hennes produkter ble høyt verdsatt kan man se av nedenstående bilder av diplomer som hun fikk tildelt.