GAMMELSTUA

Huset nærmest vannet er Gammelstua. Gammelstua var det første våningshuset på gården. Den ble senere brukt som kårbolig. Våningshus nummer to (midt i bildet) ble bygd i to omganger. Der bodde familien til Anders Iversen og senere også familien til Karl Iversen (bestefar). Etter hvert som familien ble større og ungene til Karl og Beret vokste opp trengtes det mer husrom. Karl bygde i lengderetningen et reisverksbygg før det ble et tømmerbygg enda lenger til venstre. Reisverksbygget på midten,  inneholdt  inngangspartiet  til  begge  leilighetene  og  kjøkken. Der var også trappeoppgangen til andre etasje. Det første byggetrinnet var ferdig tidlig på 1800-tallet. Karl bygde påbygget rundt det neste århundreskiftet. I denne stua bodde også Nora (søstera til Beret (bæstæ) helt til sin død i 1957.

FJØSEN

Det største huset som står på Fjøshåjen er naturligvis fjøsen. Man antar at den berømte svenskstallen sto der. Det er muligens brukt materialer av denne til oppbygging da det senere ble fastboende på gården. Tomtene til disse husene stemmer godt overens med hus på Bjørgs tomt. Denne plassen kalles for Fjøshåjen. Det har vært flere fjøs på gården. Den siste fjøsen ble bygd av Karl Iversen. Deler av overbygget ble bygd med rester fra gammelfjøsen, som ble revet på den samme plassen. Gjenbruk var viktig siden det var vanskelig å få tak i gode materialer. Å tømre hus i Oksfjellelv var en slitsom jobb. Tømmeret måtte hugges i bygda og kjøres til Bleikvatnet på vintertid. Noe kunne fraktes på vannet, men uten motorkraft var det et blodslit. Her var man også avhengig av rett vindretning. Noen gikk på land med tau på sloga og dro. Så måtte det være en mann på sloga, med en lang stake til å passe på at det ikke kjørte seg fast på land eller grunnstøtte.  Fremme i Oksfjellelv måtte tømmeret kjøres på land og legges til tørk. Det beste var altså å kjøre tømmeret på vinterføre.